ISRAEL poesi 2013 (Kp.6) av Sigve Lauvaas

Negev/Israel-ill

34.

ORD

Om verden forgår,

Er Israel mitt faste holdepunkt

Og ankerfeste.

Verden er en labyrint av lommer.

Bare Israel kjenner lyset

Og går de kjente stier.

Ordene bærer oss på vinger

Over ørkensand og hav

Til Israel.

Mine lepper er fulle av takk

For ordet som gir håp,

Og trøster sitt folk fra graven.

Porten er åpen for alle mennesker.

De kan komme til Jerusalem

Som engler.

VINDEN

Vinden feier jorden.

Snart er vi hjemme.

Lyset bærer oss gjennom mørke netter.

Vinden tar skipet over havet,

Og løyer når vi er framme.

Da mønstrer vi av i en trygg havn.

Vinden bærer oss til landet

Der fikentreet blomstrer, der vindruene er modne.

Der kan vi ete oss mette av levende brød.

Og vann fra kilden har vi nok av,

Og lyset holder oss våkne

Så vi kan møte våre kjære.

Vinden farer dit den vil.

Men den som styrer båten har land i sikte.

Det evige Jerusalem er målet for alle mennesker

Når klokkene kaller, og vinden høres

Over hele jorden.

35.

KJÆRTEGN

Å kjærtegne stjerner,

Er som å kjærtegne Israel.

Så langt borte,

Og likevel så nær.

I mitt hjerte hører jeg en stemme.

Det er vinden som synger

Over Israel.

Hver tone er et kjærtegn

Fra levende stjerner

Som lyser fred.

REGN

Jeg har sett regn i Negev,

Og opplevd snø på Karmel.

Men regnet kom igjen

På flyplassen.

Og trærne roper etter regn,

Og landet tørster.

Dag etter dag jubler folket

Over regnet.

Mellom regnedråpene er solen ganske nær,

Og gir av sin rikdom.

Regnet får landet til å blomstre,

Og barna synger.

Regnet taler som kilden, som ordet,

Fra Eilat til Nahariya.

Og frukten veller frem

Som et mirakel, en drøm.

Alt tørker inn uten regn.

Livet har sin kilde i regnet.

Og Gud strekker ut sin hånd

Så vi kan leve.

36.

SPRÅK

Med språket

Kan vi komme lenger enn langt.

Hånd i hånd kan vi bygge vennskap,

Og kjenne at vi hører sammen.

Språket gir menneskene styrke,

Så vi kan overleve en vinter,

Og gå videre uten angst.

Språket hjelper oss på flyturen,

I butikken og på veien,

Der vi møter våre medmennesker.

Den som har et språk,

Går aldri til grunne.

Språket er vårt talerør i verden.

Språket strømmer i luften, og gir lys

Over tanker og liv.

Språket er vårt ektefødte barn

Frå begynnelsen.

KLODE

Vår klode er blå.

Våre drømmer i det blå

Stilner av ved porten.

Da kan vi se klart.

Alt dreier seg om tid og penger.

Rikdom av kjærlighet

Er den høyeste rikdom.

Vi kan henge på gjerdet

Og se fuglene fly.

Men den som ikke har ord,

Blir værende i støvet.

Kloden reiser, og vi med den

Gjennom lange tider,

Med en anelse om en ny havn

Der alle hører til.

37.

SØSKEN

Søsken over hele jorden.

Søsken i Israel.

Lepper av lovsang.

Orgelbrus.

Søsken i hver by i Israel

Ber for oss, løfter oss i skyer

I kjærlighet.

Barnet springer på grønne enger.

Poppelen strekker seg.

Hender roper.

Vi har komt til landet

Som er velsignet av Gud.

Der bygges vennskap over alle grenser.

Og mitt navn er nevnt.

KLÆR

De kler seg til festen.

Skogen kler seg, markene kler seg,

Brur og brudgom kler seg.

Alle kler seg til den store høytiden.

Det er sabbat for Gud.

Brødre og søstre kler seg til fest,

Med drømmer og håp.

Og de fornemmer et hellig måltid.

PÅSKE

De døde står opp.

Styrken i oppstandelsen vekker hele jorden.

Den ene står opp for alle.

Over havet høres sus,

Under himmelen skjelver jorden.

Fjellene raser, og elvene flommer over.

Døden blir til seier for de som tror.

Påskeunderet velsigner Israel med fred.

38.

RØTTER

Utvalgte røtter.

De tolv stammer finner hjem

Etter to tusen år i landflyktighet.

Med flagget kysser de jorden

Og hverandre,

Og bygger hus på gamle tomter.

De forbløffer verden med kjærlighet

Til Israels golde ørken.

Hvor skulle de ellers bygge?

Gamle røtter blir som nye

Når slekten møtes i Jerusalem,

Og det er løvhyttefest.

Alle drikker av Jakobs brønn

Til et minne, og kroner de etterlatte

Med kyss og jubel for Israel.

ALENE

Alene ved graven.

Vi synger i stillhet i vårt hjerte,

Og går på gamle stier.

Vi påkaller de hellige,

Og spør etter tegn, og drikker luft og vann.

Vi opphøyes i språket.

Ordet vekker oss til seier.

Vi er gjenforent med søsken av Israel.

Alene strekker vi ut hender til alle folk,

Og tilgir dem. Alene i hele verden

Ser vi Davids hytte.

Lyset skal komme over hele jorden

Med budskap om at tiden er nær,

At Messias kommer snart igjen,

Og forvandler alt i kjærlighet

Til sitt folk, Israel.

Hele jorden kan juble av glede,

For et barn er oss født.

Fiskere i Eilat