ISRAEL poesi 2013 (Kp.5) av Sigve Lauvaas

Fredsdue-ill

28.

POESI

Jeg lever, derfor skriver jeg poesi.

Ordene smaker best på vers.

Travle mennesker trenger ikke lange avhandlinger.

Bare en håndfull ord er nok

For å bevege et hjerte.

Ordene fylles med liv og ånd.

Jeg besjeler ordene som kommer frem

Som små barn.

De kryper frem fra sine skjul, og smiler.

Kan du ta et bilde av disse ansikter,

Oppdage lyset som omkranser dem?

Jeg er fylt av ordenes honning,

Og kjenner at det gjør meg godt.

Velvære i poesi. Den taler til hjertene.

Den er som roser, som ville blomster.

De kommer helt for seg selv, og smiler.

De gir noe vakker til verden.

Der er visdom i blomster, bær og frukt.

Hele jorden er fylt av visdom.

Bare vi kunne se den.

LÆR OSS

Lær oss å gå. Lær oss å lytte

Vi tør ikke nevne ditt navn.

Lær oss å tenke på Jerusalem.

Hvordan kan vi høre din stemme?

Hvordan kan vi se?

Og hvem kan dømme en blind?

Lær oss å elske vår neste,

Lær oss visdom fra himmelen,

Så vi kan elske ditt navn.

Lær oss å tømme ondskapen i havet,

Viske ut gammel bitterhet,

Og åpne grensene for kjærlighet.

29.

BLIND

Jeg har lepper, men er blind.

Det jeg sier, vet jeg ikke.

Mine ord renner i havet.

Om mine ord var gull, ville ingen eie dem.

Grevlingen gjemmer seg i ur,

Bjørnen har sitt hi i skogen.

Jeg gjemmer meg i poesi

Fra en blå brønn.

Mine lepper er varme, og ordene

Skal lyse i natten.

De leter etter den ene,

Som jeg elsker over alt på jorden.

VÅKNE

Når du våkner er vi der,

Med flagg og nyplukkede blomster.

Vi har overlevd døden,

Og er i Israel

Sammen med dansende mennesker.

Når du våkner kan du åpne ditt hjerte,

Og vite at du er der

Hele verden ble til en levende fugl.

Du kan snakke til jorden og luften,

Og kjenne at du lever.

Du kan vite at du er en av de utvalgte

Som er kommet hjem.

Når du våkner, skal alle våkne

Og hilse deg velkommen.

Du er en nellik, en lilje, en hellig ring

Som lyser i verden, og skaper glede.

Du er en engel for fred

Og evig kjærlighet, i det nye landet.

Språket blir som honning i dine ørere,
Og du kan favne dine barn.

Som ditt hjerte sår, skal det høste.

Og fredsfuglen våker til evig tid.

30.

VENN

Nå er jeg venn med havet.

Bølgene gir kraft.

Når vinden reiser,

Er jeg et annet sted.

Jeg er født ved havet,

Og nærer mine tanker på land.

Jeg er skapt av dråper

Som regnet kommer med.

Jeg er venn med tiden

Som ruller med breie hjul.

Nå skimter jeg havet

Som en ektefødt bror.

Jeg er venn med stjerner

Som lyser fred i natten.

Og restene av min drøm

Er gleden i paradis.

STØV

Om vi er støv,

Beveger vi oss som barn,

Og innvier verden

Steg for steg.

Vi har levd i eksil,

Og er innviet til å leve i frihet,

For å beskytte barnet

Som kommer med vinger.

Vi er støv og ørkensand,

Men hilser hverandre

Som gnist av et hellig bål

Ved havet.

Støv virvler i luften,

Som ord og lys.

En gang skal alle bli støv,

Og våkne igjen

Som engler.

De som tror på hans navn.

31.

LANDET

Fjellet flytter seg ikke.

Menneskene har dype røtter

Og vil bo i det elskede landet.

De dyrker sitt korn,

Og hjelper de fattige,

Så de også kan dyrke sitt korn.

De er sammen om såkornet,

Og lyser under stjernene

Som sendebud.

De er et speil av sine fedre

Og sverger troskap,

Og våker over jorden.

NATT

Natten blir som en seng.

Jeg våker i natten,

Og spaserer mellom høye hus.

Drømmene er som en mosaikk

Med tusen bilder.

Men i natten lyser den ene

Som et fyrtårn.

Og jeg hører leppene tale

Inn i mitt hjerte.

Jeg har forbindelse med Gud,

Og kjenner nærhet til landet,

Som blomstrer

Og gir håp for hele verden.

Jeg lengter i natten, og teller stjerner.

Jeg vet at et sted er du,

Som er over alt, og trøster.

Trøst mitt folk, sier Herren.

Og mitt hus skal være ditt hus

Til evig tid.

32.

LYS

Visdommen er som en lyktestolpe, en varde.

Den viser hvor veien går.

Lyset opplyser vår sjel, og gir kraft

Til å se gjennom høye fjell.

Kjærlighetens lys favner oss,

Og drar oss til seg, uten spørsmål.

Den elsker oss slik vi er.

Og vi blir forvandlet i lyset.

ORD

Ordet er ingen hemmelighet.

Det er ingen hemmelighet at jeg ser lyset,

At jeg lever i lyset,

At jeg bærer et lys i mitt hjerte,

Så alle folk kan se.

Jeg er veien, sier ordet.

Jeg følger deg fra begynnelsen

Til de evige jaktmerker, og over fjorden,

Til landet som flyter av melk og honning.

AVISENE SKRIVER

Snart er det slutt, skriver avisene.

Freden har stoppet.

Det er ikke lenge igjen.

Menneskene rir stormen.

De kjenner ravnen som biter.

Avisen egger til strid,

Og bruker blåpapir i trykken.

Ordene vandrer fra land til land

Med hån over mitt elskede folk.

Snart må himmelen svare

Med lys og kjærlighet,

Så folk over hele jorden kan våkne,

Og se at ørkenen blomstrer,

At fikentreet slår knopper.

Det er ikke lenge igjen.

33.

DEN ENE

Et sted finnes du,

Og lyset følger på din vei.

Kjærligheten forvandler et menneske,

Og gjør oss til søsken.

Der er håp i oppstandelsen,

Der er håp i den ene

Som går foran.

Lyset er alltid der

Den ene har sin bolig.

Ingen sorg kan ødelegge lyset.

Selv mørket må vike

Når lyset triumferer i landet.

Den ene er et sted.

Lengselen avtar aldri.

Den vekker meg hver morgen med sang.

Og jeg ser lyset i dine øyner.

Det er et mysterium

At vi lever hver for oss,

Og likevel er sammen i drømmer.

OPPBRUDD

Jeg ser frem til den dagen

Jeg kan gjøre oppbrudd.

Nistepakken er klar,

Sko og støvler er pakket,

Og kledning for vær og vind

Ligger ferdig i et knytte.

Jeg kan puste friere nå.

Jeg vet at det snart er oppbrudd,

Og jeg skal bestige fjellet

Med utsikt til Oljeberget.

Jeg hopper på veien,

Og er som et barn på reis.

Ordene maler i mitt indre.

Dag og natt er jeg klar

Til å åpne døren

For Israel.