ISRAEL poesi 2013 (Kp.3) av Sigve Lauvaas

Kjellaug Herredsvela-i

14.

FORNYING

Min hyrde fornyer min sjel,

Så jeg kan vandre på evighetsstier,

Og sole meg i glansen

Av det hellige Jerusalem.

Han gjør meg sterk som ørnen,

Så jeg kan tåle jordskjelv og tørke.

Jeg reiser i hast mot målet

Som lyser i blått, i det fjerne.

Min hyrde fører meg fra jorden

Til de rettferdiges bolig.

Her kan jeg synge med englene

I ditt mektige tempel.

Hver dag blir jeg fornyet i ordet,

Som maler hans navn i verden.

Og jeg ser hans skjønnhet som lyser

Når jeg løfter mine hender.

FORGÅR

Alt vi bygger på jorden, forgår.

Men visdommen i ordet er evig.

Liksom ilden slokner,

Slokner alle elver i verden til sin tid.

Livet og døden vandrer sammen,

Til veiene skilles, og vi er der.

Hvilken makt har tiden over oss,

Når vi er støv og aske?

Hvem kan skille oss fra Gud,

Når vi har møtt den levende?

Verden gjemmes i lava og høye bølger.

Men de som har lyset i sitt hjerte,

Får leve i Paradis som engler,

Når alle spor er hvisket ut.

Riv meg ikke bort fra livet,

Før jeg har sett en åpen port i din bolig

Bak alle hav.

15.

HELE LIVET

Hele livet er på mine lepper.

Min signatur til verden er min poesi.

Når jeg løfter det siste glasset

Og skjelver,

Har jeg sagt farvel.

MER ENN ORD

Livet er mer enn ord.

Det er et hav med bølger

Og horisonter.

Jeg ser blåe fjell bak alt,

Der lyset blir født,

Der håpet har sin bolig.

Jeg er fri til å dikte om Israel,

Forme landet i akvarell

Eller oljemaling.

Men jeg ser bare litt.

Bare en brøkdel av Guds finger er synlig.

Mellom mine dikt må jeg hvile.

Da ser jeg stjerner,

Og mennesker som reiser opp de falne murer,

Så fredens røst kan høres over hele verden.

Guds godhet lyser blant menneskene.

Ordet er blitt levende i oss,

Så vi kan leve for hverandre

Til et evig vitnesbyrd

Om Israels Gud.

MED BØYD RYGG

Jeg bøyer meg over støvet,

Og vasker mine hender.

Jeg ser i timeglasset.

Det er ikke lenge igjen

Før treet svaier, og raser i bakken

Som en varde på pilegrimsveien

Til Jerusalem.

16. 

Å LEVE

Å leve med sterke, dype røtter,

Fører meg til Israel,

Til menneskenes fedreland.

Det er kjærligheten som binder meg

Til dette landet som flyter av melk og honning.

Her er eg ikkje fremmed.

Vi kan ikkje tene livet,

Ved å bryte røttene og brenne skriften.

Treet må få vekse seg sterk,

Så ikke villdyret ødelegger.

Alt må vekse til sin tid, og utfolde seg

Som blomsten i hagen.

Det er livets mål å bli til noe stort.

Livet trenger hvile for å bli en frodig grein

På det treet den er av.

Men røttene gir næring til hele kroppen.

Bare en liten flik er den ene.

Av millioner er vi et frø, et lauv, et strå.

Likevel kan en ikke å gjemme seg bort for Gud.

Den som har himmelen i sine hender,

Kan også se hver enkelt,

Og kjenner våre planer og mål.

Alle våre drømmer blir åpenbart i det høye.

I livsens vev er vi synlige.

På himmelen er vi en stjerne fra begynnelsen.

MIL

Der er avstand mellom folk.

Fra Middelhavet til Jordanelven

Går et gammelt tråkk.

Viktigere enn pilegrimen, er veien til målet.

Mil etter mil reiser vi gjennom ørkensand

Til Salomos bueganger i Jerusalem,

Der hvitkledde engler synger:
Hosianna, hosianna i det høyeste!

17.

FJELL

Av alt Gud skapte ,

Er fjellet det høyeste tårn.

Fjellet lyser i natten som en stjerne.

Fra en blå planet er jorden

En frodig hage.

Her har menneskene sine fjell.

Vi kjøler oss ned ved fjellets fot,

Og klamrer oss til fjellet

Når stormen raser.

Fjellet flytter seg ikke,

Men lager en horisont i det fjerne,

Og gir oss en evig drøm.

LYS

Blomstene på marken er lys,

Og øynene dine.

Øynene lyser på jorden som blomster og bær.

Frukten lyser. Alt som er liv lyser,

Og gir oss håp.

Vi lever i håpet, i lyset,

Og kjærtegner hverandre.

Vi er venner over alle grenser,

Og fletter blomster til fest.

Trærne lyser i våre øyner, og vannspeilet

Forteller hvor vi er, og hvem vi er.

Alle bærer et bilde av skaperen.

Timen da vi ble født er skrevet i våre hender.

Glansen av Gud bærer vi i våre hjerter.

Tusen lys stråler langs veien.

Vi er aldri alene.

Og oliventrærne kranser oss til fest

I det hellige landet.

18.

DRØM

Alle mennesker er innhyllet i drømmer og håp.

Vi har gjerne en maske på veien,

Men innerst har vi en drøm.

Det er noe vi ønsker må skje.

Innerst i alle mennesker bobler en varm kilde,

Og alle har en dobbelseng for natten.

TIE

Vi kan ikke tie om det vi tror på.

Om sannheten kan vi ikke tie.

Det er vårt innerste som forteller om rett og galt.

Vårt hjerte har samvittighet.

Vi kan tale mange språk, men visdommen er den same.

Det vi lærte som barn, sitter fast.

Vi er som blomsten.

Den viser hvilken rot den kommer fra.

VI kan ikke gå lydløst gjennom livet.

Alle har en drøm om å bli til noe som er synlig.

Vi kan ikke tie om våre røtter.

Det er vårt liv det gjelder.

ÅRSTID

For oss er årstiden synlig.

Blomster og trær venter hele vinteren,

Før våren kommer.

Vi kan bare tenne lyset,

Eller skrive et brev.

Våre drømmer blomstrer i mørket,

Og årstidene skifter fort i varme boliger.

Men fuglene kjenner sin tid,

Og vinteren er lang i Norge.

Men for den vanlige kvinne og mann

Er årstidene som nakne greiner

Med kjærlighet.

Og frukten åpenbares i lyset.

19.

INNBYDELSE

Alt innbyr deg.

Landet innbyr deg til å komme.

De hvite veiene trenger dine føtter.

Gjennom Galilea går tusen tottrinn

Med historie.

Landet springer ut sine knopper

Når du kommer.

Av kjærlighet åpner landet seg

Og tar imot titt hjerte.

Folket innbyr deg å komme.

Og engelen følger din fot på veien,

Og åpner alle dører.

Det blir fest når du kommer

Med dine små.

ORDET

Alt begynner med ordet,

Og slutter med ordet.

Ordene gjentar seg i livet

Som en stødig mur.

I denne vissheten kan du leve,

Og vokse som et tre.

Du er vakker, og lyser

Med en herlig klang.

Ordet kan du gjenta og gjenta,

Til det skjer.

Og stillheten senker seg

Over fikentreet, over alt.

Frihet er vårt språk.

Ordet begynner med den ene.

Ingen kommer nærmere Gud

Enn den som er født i ordet.

Å leve i ordet gir styrke.

Inge blir ensom i sannheten,

Som veller frem til liv

For alle som smaker.

20.

BARN

Å være et barn i Israel,

Er som å ligge i armene

Til en mektig Gud.

Som kjerne i mandelfrukten

Er barnet,

Beskyttet mot alt ondt.

Mitt elskede barn er beskyttet

Av tusen engler,

Og bæres frem på ørnevinger.

Rundt oss på alle sider

Er fremmed som vil trenge seg inn.

Men huset er vår klippe.

PÅSKE

Det blåser en påskevind over jorden.

I Israel blomstrer morbærtreet.

Drømmene vokser for hver dag,

Og blir samlet i arkiver på Oljeberget.

Jorden går hurtigere i sin rute,

Og kornet vokser i hast.

Israel blomstrer foran øynene på hele verden,

Som sover som en gammel bjørn.

Når ventetiden er over, våkner barnet,

Spirer gror, og nakne greiner får lauv.

Og vi hører fottrinn på jorden.

Og mesteren kommer med vinkelsliperen.

KOM HJEM

Du som lever i eksil:

Kom hjem. Kom til Israel med alt.

Hele ditt hjerte skal fryde seg på Sion,

Og smake av frukten.

Kom hjem til en blomstrende hage,

Der vi kan hvile ut

Etter trengselen i verdens rennestein.