 |
| Inger Lunde Dalen-ill |
7.
HUS
Visdommen
er kledning i mitt hus.
Med
porten åpen
Kommer
visdommen til meg.
Under
hvert skråtak er lys.
Jeg
sitter aldeles ikke i mørket,
Men
ser farger og former, og en utstrakt hånd.
Visdommens
hus gir gjenskinn i dalen,
Og
er omstrålet av himmelstjerner,
Som
følger meg hver dag.
HØRE
Jeg
har et øre som hører,
Et
øye som ser,
Og
møter begynnelsen av livet
På
en ny måte.
Jeg
er ikke sammenføyet til landskapet,
Men
vandrer fritt i naturen,
Og
er i beredskap
I
tilfelle noe skulle skje.
Jeg
har øre for skogen,
Og
hører fjellet synge.
Jeg
hører lepper av sang fra havet,
Som
kommer imot meg nå.
Jeg
hører tidens jag
Og
skjuler mitt ansikt i huset.
Her
hører jeg stemmer fra oven.
En
engel spiller gitar.
Jeg
vandrer i kunnskapens hage
Og
hører visdommens språk.
Syrinene
blomstrer i verden,
Og
jeg går fornyet hjem.
8.
KOM
INN
Visdommen
stanser ikke ved døren.
Vi
metter oss med ord.
Blomstene
i verden hyller vår drøm,
Og
jorden er fruktbar:
Som far, så sønn.
Som far, så sønn.
Vi
kan ikke klage evig.
Visdommens
frukt er ordet,
Som
gir glede i hjerte og sinn.
Visdommen
gull er barnet
Som
åpnet porten til himmelen.
GÅR
Vi
går mellom hvilesteiner,
Og
ser varder fra A til Å.
Jorden
er gul av feber.
Det
er visst hjertesår?
Vi
kummer rygg i vinden
Og
vandrer i hast mot det blå.
Vi
skal over Synesvarden,
Til
Karten og Sellanrå.
Vi
går over Himmalaia,
Til
utsikten, første natt.
Vi
sover i stjernetåker,
Og
glemmer at vi er skapt.
Vi
går i vårt eget bilde,
Som
et bilde av slekt og Gud.
Vi
går til vi stuper til jorden,
Og
takker for alt vi fikk med.
Vi
går mellom fjell og vidder
Under
brennende sol.
Verden
er kolsvart, en terskel
I
huset til far og mor.
9.
ROP
Jorden
roper i angst
Om
de siste tider.
Vi
pleier barnet med salve
Og
kyss.
Jorden
roper vårt navn
Mellom
vegger og tak.
Vi
hører brusen av bølger,
Men
glemmer
Hvem
som står bak.
Det
roper i fjell og tinde,
Det
roper i sjel og marg.
Nå
må vi vakne or dvale,
Og
se hva som skjer.
LIVET
Livet
er fullt av framtid
På
e-mail og skype,
Framtiden
omfatter alle
Med
virtuelle bilder og språk.
Folk
flytter til nye sirkler
Der
klimaet er bra,
Og
bygger hus til å sitte i
Når
regnet daler ned.
Livet
er fullt av lovord,
Og
landskapet favner alle.
Snart
sitter vi på en plattform
Og
speider etter Gud.
NÆR
Jeg
er nær deg med hjerte og lepper,
Og
vi snakker samme språk.
Jeg
er nær deg i dypet, og i høyden,
Og
kjenner elektriske støt.
Vår
nærhet er så voldsom,
At
solen blør.
10.
LIVET
Livet
er stappfullt av spenninger.
Men
alt er under kontroll,
Og
vi er komfortabel med det.
Livet
er kraften og styrken, alt som vi var og er.
Livet
følger oss daglig, og lyser vår sti.
Om
misnøyen tynger vår panne,
Så
har vi tid til å snu.
Rommet
med tid og krefter
Holder
oss inn til seg.
Livet
er dråpen i havet
Som
gjør at vi er på vei.
Vi
vandrer med livet på sirkus,
I
kirke, og over alt.
Livet
er gnisten som lyser
På
himmelen, når det er mørkt.
Ordet
som skapte livet, og gav oss et fedreland,
Brenner
i våre hjerter med evig glød.
Kjærligheten
er visdom,
Kraften
gir håp
Snart
er vi englevinger over Israel.
Og
vi er svimlende nær
Forvandlingen.
FØR
Før
kunne vi love hverandre troskap.
Nå
lover vi ingen ting.
Det
eneste vi vet, er et hjerte som banker
For
Israel, for visdommen i ordet.
Før
kunne vi stå oppreist og tone flagg.
Nå
må vi skjule våre alter,
Og
gjemme oss i katakombene.
Å
leve på jorden har en høy pris.
Jorden
brenner, og vi ser det knapt.
Før
kunne vi legge oss, og hvile i fred.
Nå
må vi speide etter ondskapens piler,
Som
beleirer det hellige land.
11.
POESI
Min
poesi
Skal
speile de nære ting,
Og
dybden i hjerter som lengter
Etter
å se lyset.
Nærhet
til ordet som kilde og kraft,
Vekker
meg hver morgen,
Og
salver mine lepper med olje.
Mitt
hjerte slår for livet,
Og
gjennomrisler meg med ånd,
Som
bærer meg som et barn i ørkensand,
Til
en frodig oase.
Her
sitter jeg med mine speil
Og
studerer skriften.
Og
ord etter ord åpner seg
Som
frø til nytt liv
STILLHETEN
Stillheten
rundt oss er ikke evig.
Vårt
indre er ikke forvandlet
Til
en ny dag.
Stillheten
i fjellet er pause fra stormen.
Her
kan vi hvile en tid,
Og
samle krefter.
Stillheten
har en horisont, langt fremme,
Der
alle veier møtes,
Og
jeg og du finner hverandre.
Vi
er på utkikk etter løfter.
Og
løfter våre hender i håp og tro
Til
visdommens kilde i horisonten.
Stillheten
lønner oss med kraft til evig liv.
Bare
i dette lyset kan vi se hvem Gud er,
Og
vi kommer nærmere ordet
Som
forvandler,
Og
skaper alt nytt.
12.
FRUKT
Tidens
hastige mennesker
Har
poesien i sitt hjerte.
Det
er en frukt av strømninger i luften.
I
dag, når alt skal oppløses,
Finnes
gullkorn som lyser
Som
smykke i landskapet.
Det
er de gylne ordene som springer frem
Fra
grøftekanten.
Frukten
av mitt liv er poesi
Fra
ungdommen, som sveller opp
Som
blomster i hagen.
La
poesien smykke verden med glede.
Skap
møteplasser for ordet
Som
dekker over det bitre.
Og
gi kraft til alderdommen med poesi
Som
vekker døende til nytt liv.
MÅNE
La
månetreet sveipe oss
Med
mildhet og varme.
Ta
smertene bort med månestråler,
Så
hjertet kan slå som en stjerne
Over
hele jorden.
La
månen bli til en base
For
tanke og drøm,
Der
himmel og jord møtes
Og
synger om ferjemennene,
Som
har langt igjen.
VI
Vi
er ikke de siste på jorden.
For
lenge siden trodde folk at det var slutt
Når
solen rant i havet.
Siden
har elvene samlet seg
Og
skapt himmelens speilbilde på jorden
Av
regnet som kommer i skyer.
13.
HØST
Høsten
henger ikke på greip.
Den
går gjennom alt,
Som
vinden på Jærens rev.
Stormen
kommer i kast
Og
plyndrer landet.
Smaken
av høst i fjellet
Er
modne bær i fargeflor.
Og
sauene fraktes mil etter mil
Til
ukjent stoppested.
Og
ørnen speider i mørket,
Når
alle har lagt seg.
Havhesten
ror i bølger og luft,
Og
reiser sin rygg i natten.
Ingen
trenger å gråte mer
Når
frosten glitrer i sol.
Da
er vinteren på tur,
Og
fjellet farges av snø og is,
Og
lyser i eventyret.
SE
Om
du hadde vært i Israel nå,
Ville
du fått nye øyner.
Ingen
kan gå gjennom verden,
Uten
å se Israel
Som
en himmelstjerne.
Se,
blinde får synet igjen, og lamme går.
Fortell
det til alle du møter,
Og
spør etter svar.
Ordet
som møter oss, vannet fra kilden,
Er
underet i en sum.
Ørken
blir fruktbar åker,
Fjellene
stråler av honning og melk.
Og
fisken gir mat.
Se
dette landet, før du dør.
Hør
ekko fra jorden som synger i kor:
Halleluja,
Halleluja.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar