ISRAEL poesi 2013 (Kp.1) av Sigve Lauvaas

Mandeltreet blomstrer

1.

TRO

Jeg kan ikke mane mennesker til å tro.

Jeg lever som et barn,

Og har mange år igjen.

Tiden er kostbar som gull,

Og jeg er alene i halvmørke,

I en verden som nesten ikke bryr seg.

Jeg har min vugge fra Israel.

De fleste mennesker har en vugge,

Et eller annet sted på kartet.

Jeg hører til i Davids by,

Og har drukket av Jakobs brønn.

Den som tror, vil oppleve et under.

Den som ikke tror, har dogg for øynene,

Og trenger briller.

For jorden er full av under.

Men vi kjenner ikke profetene,

Og nyhetene går oss hus forbi.

FØR DET BLOMSRER

Vi sitter under stjerner

Og drikker nektar av himmelblomster.

Vi har så mye ugjort, men er rolige,

Og skiller oss fra verden

Med gods og penger.

Før det blomstrer, gjør vi vandrehallen klar.

Turistene kommer for å tørke støv,

Og henter næring for sjelen.

Hvorfor er vi alene om tempelet?

Hvorfor skal vi feie plass for alle andre?

-     Og barnet svarer:

For det står skrevet.

Og vi kan ikke svikte Gud.

Før det blomstrer, dør frøet.

Himmelens fugler bygger rede,

Og vi kan gå ut og inn i forgården,

Som på Jesu tid.

2. 

ROP

Vi ropte. Men dere hørte ikke.

I dag har alle tatt seg til rette.

Jorden er delt,

Dørene åpnes og lukkes for samtale.

Ordet har makt til å velte regjeringar,

Og føre krig i eteren.

Strømmen av rop høres knapt.

For folk vil ikke høre.

KOM

Enhver som vil komme, kommer.

Vi skal støpe fundament til en ny bygning.

Kom med dine hender.

Her er mange som trenger hjelp.

Materialene ligger oppskåret.

Alt er ferdig til mange rom med vegger og tak.

Når søylene er på plass

Vil lyset lyse for alle til evig tid.

Og ingenting heter avmakt,

For alle får krefter til å bære verden,

Trin for trinn.

LYTTE

Menneskene lærer å lytte.

Vi går frem i strømmen av lys,

Og vi lytter etter fottrinn.

Vi lytter etter skogen, og marken.

Vi hører når heggen blomstrer,

Og fuglene kommer tilbake.

Hvem lærer sangen om livet?

Vi låner øre til tonene,

Og setter oss i lyngen.

Usynlige engler i rommet

Klapper i hendene,

Mens vi spiser påskemåltid.

3.

TÅRNET

Dag og natt er jeg der

Og vokter min hjord.

Hæren i beredskap.

Snart gjør de det igjen.

De gjør det i hat.

De gløder av hat

For å erobre.

I tårnet følger et øye med.

I det høyeste er Gud

I vakttårnet.

Dag og natt går jeg på grensen

Og venter på signaler.

Jeg vokter min hjord,

Og er klar til å signere fred

I navnet.

VISDOM

Visdommens hus er tråkket ned,

Portene står åpne,

Grensene er brutt sammen.

Omstrålet av lys er visdommen i hele verden,

En kledning for alle mennesker,

En stjerne for Israel.

Gjennom ørken og ild går vi mot målet.

Vi går mot Jerusalem med åpne sår,

For å bli renset i Betesda.

Pilegrimen går i hast mot landet

Som bugner av honning og melk.

Og sangen lyder.

Og visdommen hus bygges fra grunnen

Med nye steiner,

Til et evig minne for Israel.

4.

GRÅT

Mine barn gråter i gatene.

Mine barn ligger stille i ruinene.

Mine barn som leker, glemmer ikke.

Flytt ut i ørkenen

Og opplev at jorden blir forvandlet.

Se lyset fra himmelen.

En ny fødsel er på gang.

Mine barn flokker seg,

Og blir til fredsduer og varme hender.

Ånden vekker begjær etter mer lys.

Nå synger mine barn i gatene.

Gråten er blitt til latter.

Fuglene hviler på hustakene

Og våker over mine barn.

DRØM

Mitt hjerte drømmer om en gang

Å se gullporten åpen.

Og en vakker sol som løfter oss til seg.

Jeg har forventning om å hvile i løftets land

Under hvite vinger.

Regnbuen er tørket bort,

Men kilden er alltid åpen.

Jeg drømmer om en frukthage

Med epletrær og plommetrær, og stikkelsbær

Søte som honning.

Fra alle verdenshjørner vil englene komme,

Og sveve over landskapet.

Jeg ser bare hvite engler, og gode venner

Rundt et bord i det nye landet.

Jeg er også der, som en ny skapning

I eplehagen,

Ved foten av visdommens tre.

  

5. 

STJERNER

Jeg strekker meg etter stjerner.

Gud vet hvor de kommer fra.

Jeg strekker meg etter livet.

Det er ditt hjerte som gjør meg glad.

Det er dine strenger som klimprer i skogen

Og lyser når det er natt.

Det er du som får meg til jorden.

Jeg kneler for min skatt.

Du er en utsprunget rose.

Jeg favner deg hvor du er.

Du er sommerens deilige manna,

Og himmelens gylne trær.

Jeg ser deg i søvne, min engel.

Du er som en himmelsol.

Jeg ser deg over hele verden.

Du svever fra pol til pol.

Dine vinger er hvite som snøen.

Ditt hjerte er rødt som blod.

Du elsker, og gir meg hånden.

Du har født meg til liv i ditt ord.

Min stjerne over Israel våker.

Opphøyet er ditt navn.

Du er bildet som skapte mitt bilde.

Du er Gud over hav og land.

TID

Timene sover.

Vi sover om kapp med tiden.

Hver morgen kan jeg se

Livet som en åpen dør.

Tiden holder meg i sin favn

Og befrir meg fra nattens hus.

Tiden danser i mine årer,

Og følger meg hvor jeg går,

Inntil den siste dagen,

Når tiden klippes av

Og jeg får møte Gud.

6. 

USYNLIG

Med usynlige tråder

Har lengselen spunnet garn.

Og lyset holder meg fast i sitt lys,

Som mor holder sitt barn.

Jeg er ikke lenket til noen,

Og lever i frihetens land.

Her kan jeg vandre i lyset

Og være meg selv.

Med skjelvende hender kan jeg fly

Gjennom natt og dag.

Som en grein i treet

Kan jeg lyse ditt navn.

TÅRER

Når tårer blir til hav

Og elvene tørker ut,

Hjelper det å gråte for andre

Som ikke kan se.

Jeg er bare meg, et tre i skogen.

Jeg puster livet i ditt nærvær.

Du hjelper dine sønner og døtre

På veien til Paradis.

Jeg gråter over Israel, noen ganger.

Også Israel trenger en engel

Til å beskytte sitt folk.

Hjelp mine søsken.

La mine tårer bli til rennende bekker

Over Israel. Og la folket få se

Den store stjernen i blått

Som holder verden sammen

Og velsigner ditt navn.

Din kjærlighet gir oss håp.

Du er som duftende syriner i hagen.

Som kostbar salve gir du oss din fred,

Så vi kan leve til evig tid.

Han har verden i sin hånd