ISRAEL poesi 2013 (Kp.7) av Sigve Lauvaas

Se også: http://sigvedikt.webs.com/

Flagg-ill

39.

POESI

Ordene blir synlige på versefot.

Poesi er hemmelige pulsslag

Som berører menneskene.

Poesien har sin rot i oliventreet,

Som er musikk i mine ører.

Vi kan ånde i ord, så følelsene blir åpne kar.

Poesien leger alle sår, og holder oss våkne

For berøringspunkter i stemmen.

Med ordene kan poesien fly fra blomst til blomst.

KVELD

Vi bærer kvelden hjem,

Så vi kan hvile ut.

Vi bærer stjernene hjem,

Så vi kan drømme litt.

Vi holder himmelen i balanse

Med våre liv.

Hver kveld er en møteplass

For svake batterier.

Kvelden følger oss på reisen

Og gir oss hvilepause,

Før natten kommer inn

Og dekker bord for oss.

Kvelden favner vårt navn,

Og vi favner landskapet

Med kjærtegn og gode ord.

Vi gir, og tar imot varme.

Nærhet gjør oss sterke.

Våre hender bærer verden

I hans ord, som har skapt oss

Til et testamente for fred.

40.

ISRAEL

Selv den blinde ser Israel på kartet,

Og tenker på Israel

Som en god venn, en bror.

Den vise Salomo gav oss en arv:

Å se lenger enn havet.

Bak alt står Gud.

Gjennom alle år er dette navnet risset inn

I våre hjerter, i dypet av vår sjel.

Nå lever dette navnet som en kilde til alt liv

Fra begynnelsen til verdens ende.

Israel er verdens honningkrukke.

Som en kraftstasjon rager dette landet

Høyt over alle fjell.

Davidstjernen lyser for alle mennesker,

Og velsigner jorden med glede.

ROSER

Hvite roser rundt gravene.

Roser til alle anledninger dufter

Melk og honning.

Her kan fuglene bygge rede.

Under himmelroser

Finner menneskene ly.

Fra verdens navle springer kilden frem

Til evig liv. Og rosebusken blomstrer

Over alle grenser.

Som tegn på fred gir vi roser,

Og bekken klukker av fryd for livet

Som våkner over hele jorden.

Hvite roser i snø og is danser på Hermon,

Og himmelen lyser av sølvengler

Som flyr imot Sion.

Her kan menneskene fryde seg,

For jorden bugner av vann og brød,

Og freden er uten ende.

41. 

ORD TIL ORD

Ord er ikke bare ord, men vinger

Som flyr i luften.

De kommer til oss,

Og favner den som tar imot.

Ordene gir oss en smak av kontakt

Med noe høyere enn oss selv.
Ord er som frø, som korn,

Som en åker med visdom og glede.

Ord til ord hviler i vårt hjerte,

Og åpner for tale og poesi.

Det tryller frem Guds honning

Til sine barn.

HEMMELIG

Med ord kan vi tale hemmeligheter.
Med språket kan vi overleve

Og samle øyeblikk til en mosaikk,

Til et bilde av våre liv.

Vi søker et feste, et anker,

Og finner det i ordet.

Det er en skatt for liv og evighet.

Døden kan ikke smadre sannheten,

Den er hellig, et hjem for alle mennesker

Som vil videre.

Bare den som tar imot ordet,

Kan forstå budskapet.

Og bare den vise kan høre Guds stemme,

Som er ordet som skaper, og gjenskaper

Til evig liv.

Dette hemmelige språket

Er grunnfestet i ordet, og har overlevd døden.

Derfor kan vi og vinne livet gjennom ordet,

Som er vår trygge havn.

42.

LANDET

Gi meg landet tilbake.

Gi meg månen og stjernene.

La meg se Jerusalem.

Gi meg brød og vin,

Og frels meg fra alle farer.

La harpene klinge i dalen og på fjellet,

Så gjeterguttene kan danse,

Og oldinger jubler av fryd.

Gi meg nøkkelen til tempelkisten,

Så vi kan spise oss mette

Av kjærlighet.

La din kjærlighet overøse oss,

Så vi lyser for andre.

Rør ved vårt hjerte,

Så vi kan se din vilje, dine mål.

Plag oss ikke, men gjør mirakler.

Skap fred med naboer,

Og vern oss i nød.

GRØNT

Landet er grønt. Jorden spirer.

Det gror over alt. Ørken blir til åker,

Og frukten skaper fremtid.

Å besøke Israel, er å besøke fremtiden.
Her lukter det språk fra Moses og Salomo.

Davids rike skal gjenoppstå for alle folk.

Her er ingen fattig eller rik.

Landet lyser i grønt. Himmelen våker

Over mandeltrærne. Folket bader i løfter.

Fremtiden lever i oljetrærne. Greinene bærer

Visdommens frukt. Alt er 
Som en fargerik grønnsakblanding,

En velsmakende rett for Israels barn.

Villdyr og ku beiter på samme eng.

Solen drikker druevin med menneskene,

Og trærne har alltid nytt lauv.

Jorden spiller klaver med grønne hender.

43.

LYSET

Du som er lyset,

Kom og lys for min sti.

Du som er ordet,

Gi meg et rent hjerte.

Følg meg på veien, og lær meg

Å lytte etter din stemme.

Ta meg ved hånden

Og før meg dit du vil at jeg skal gå.

Kjenn meg, og se at jeg er svak.

Frels mitt urolige hjerte

Din nåde løfter meg,

Og forvandler meg til en engel

Som lyser i natten

Og vekker døde til liv.

Dine hender som favner hele verden,

Favn også meg.

Og se ditt folk som roper,

Og gi dem din fred.

HERREN SKAL VELSIGNE DEG (Salme 128)

Salig er hver den som frykter Herren,

Som vandrer på hans veier.

Frukten av dine henders arbeid får du nyte.

Salig er du, og det går deg vel

Din hustru er som et fruktbart vintre

Der inne i ditt hus.

Dine barn er som oljekvister

Rundt om ditt bord.

Se, slik blir den mann velsignet som frykter Herren.

Herren skal velsigne deg fra Sion.

Med glede skal du se Jerusalems lykke

Alle dine livs dager.

Og du skal se barn av dine barn.

Fred være over Israel.

Klagemuren-ill

ISRAEL poesi 2013 (Kp.6) av Sigve Lauvaas

Negev/Israel-ill

34.

ORD

Om verden forgår,

Er Israel mitt faste holdepunkt

Og ankerfeste.

Verden er en labyrint av lommer.

Bare Israel kjenner lyset

Og går de kjente stier.

Ordene bærer oss på vinger

Over ørkensand og hav

Til Israel.

Mine lepper er fulle av takk

For ordet som gir håp,

Og trøster sitt folk fra graven.

Porten er åpen for alle mennesker.

De kan komme til Jerusalem

Som engler.

VINDEN

Vinden feier jorden.

Snart er vi hjemme.

Lyset bærer oss gjennom mørke netter.

Vinden tar skipet over havet,

Og løyer når vi er framme.

Da mønstrer vi av i en trygg havn.

Vinden bærer oss til landet

Der fikentreet blomstrer, der vindruene er modne.

Der kan vi ete oss mette av levende brød.

Og vann fra kilden har vi nok av,

Og lyset holder oss våkne

Så vi kan møte våre kjære.

Vinden farer dit den vil.

Men den som styrer båten har land i sikte.

Det evige Jerusalem er målet for alle mennesker

Når klokkene kaller, og vinden høres

Over hele jorden.

35.

KJÆRTEGN

Å kjærtegne stjerner,

Er som å kjærtegne Israel.

Så langt borte,

Og likevel så nær.

I mitt hjerte hører jeg en stemme.

Det er vinden som synger

Over Israel.

Hver tone er et kjærtegn

Fra levende stjerner

Som lyser fred.

REGN

Jeg har sett regn i Negev,

Og opplevd snø på Karmel.

Men regnet kom igjen

På flyplassen.

Og trærne roper etter regn,

Og landet tørster.

Dag etter dag jubler folket

Over regnet.

Mellom regnedråpene er solen ganske nær,

Og gir av sin rikdom.

Regnet får landet til å blomstre,

Og barna synger.

Regnet taler som kilden, som ordet,

Fra Eilat til Nahariya.

Og frukten veller frem

Som et mirakel, en drøm.

Alt tørker inn uten regn.

Livet har sin kilde i regnet.

Og Gud strekker ut sin hånd

Så vi kan leve.

36.

SPRÅK

Med språket

Kan vi komme lenger enn langt.

Hånd i hånd kan vi bygge vennskap,

Og kjenne at vi hører sammen.

Språket gir menneskene styrke,

Så vi kan overleve en vinter,

Og gå videre uten angst.

Språket hjelper oss på flyturen,

I butikken og på veien,

Der vi møter våre medmennesker.

Den som har et språk,

Går aldri til grunne.

Språket er vårt talerør i verden.

Språket strømmer i luften, og gir lys

Over tanker og liv.

Språket er vårt ektefødte barn

Frå begynnelsen.

KLODE

Vår klode er blå.

Våre drømmer i det blå

Stilner av ved porten.

Da kan vi se klart.

Alt dreier seg om tid og penger.

Rikdom av kjærlighet

Er den høyeste rikdom.

Vi kan henge på gjerdet

Og se fuglene fly.

Men den som ikke har ord,

Blir værende i støvet.

Kloden reiser, og vi med den

Gjennom lange tider,

Med en anelse om en ny havn

Der alle hører til.

37.

SØSKEN

Søsken over hele jorden.

Søsken i Israel.

Lepper av lovsang.

Orgelbrus.

Søsken i hver by i Israel

Ber for oss, løfter oss i skyer

I kjærlighet.

Barnet springer på grønne enger.

Poppelen strekker seg.

Hender roper.

Vi har komt til landet

Som er velsignet av Gud.

Der bygges vennskap over alle grenser.

Og mitt navn er nevnt.

KLÆR

De kler seg til festen.

Skogen kler seg, markene kler seg,

Brur og brudgom kler seg.

Alle kler seg til den store høytiden.

Det er sabbat for Gud.

Brødre og søstre kler seg til fest,

Med drømmer og håp.

Og de fornemmer et hellig måltid.

PÅSKE

De døde står opp.

Styrken i oppstandelsen vekker hele jorden.

Den ene står opp for alle.

Over havet høres sus,

Under himmelen skjelver jorden.

Fjellene raser, og elvene flommer over.

Døden blir til seier for de som tror.

Påskeunderet velsigner Israel med fred.

38.

RØTTER

Utvalgte røtter.

De tolv stammer finner hjem

Etter to tusen år i landflyktighet.

Med flagget kysser de jorden

Og hverandre,

Og bygger hus på gamle tomter.

De forbløffer verden med kjærlighet

Til Israels golde ørken.

Hvor skulle de ellers bygge?

Gamle røtter blir som nye

Når slekten møtes i Jerusalem,

Og det er løvhyttefest.

Alle drikker av Jakobs brønn

Til et minne, og kroner de etterlatte

Med kyss og jubel for Israel.

ALENE

Alene ved graven.

Vi synger i stillhet i vårt hjerte,

Og går på gamle stier.

Vi påkaller de hellige,

Og spør etter tegn, og drikker luft og vann.

Vi opphøyes i språket.

Ordet vekker oss til seier.

Vi er gjenforent med søsken av Israel.

Alene strekker vi ut hender til alle folk,

Og tilgir dem. Alene i hele verden

Ser vi Davids hytte.

Lyset skal komme over hele jorden

Med budskap om at tiden er nær,

At Messias kommer snart igjen,

Og forvandler alt i kjærlighet

Til sitt folk, Israel.

Hele jorden kan juble av glede,

For et barn er oss født.

Fiskere i Eilat

ISRAEL poesi 2013 (Kp.5) av Sigve Lauvaas

Fredsdue-ill

28.

POESI

Jeg lever, derfor skriver jeg poesi.

Ordene smaker best på vers.

Travle mennesker trenger ikke lange avhandlinger.

Bare en håndfull ord er nok

For å bevege et hjerte.

Ordene fylles med liv og ånd.

Jeg besjeler ordene som kommer frem

Som små barn.

De kryper frem fra sine skjul, og smiler.

Kan du ta et bilde av disse ansikter,

Oppdage lyset som omkranser dem?

Jeg er fylt av ordenes honning,

Og kjenner at det gjør meg godt.

Velvære i poesi. Den taler til hjertene.

Den er som roser, som ville blomster.

De kommer helt for seg selv, og smiler.

De gir noe vakker til verden.

Der er visdom i blomster, bær og frukt.

Hele jorden er fylt av visdom.

Bare vi kunne se den.

LÆR OSS

Lær oss å gå. Lær oss å lytte

Vi tør ikke nevne ditt navn.

Lær oss å tenke på Jerusalem.

Hvordan kan vi høre din stemme?

Hvordan kan vi se?

Og hvem kan dømme en blind?

Lær oss å elske vår neste,

Lær oss visdom fra himmelen,

Så vi kan elske ditt navn.

Lær oss å tømme ondskapen i havet,

Viske ut gammel bitterhet,

Og åpne grensene for kjærlighet.

29.

BLIND

Jeg har lepper, men er blind.

Det jeg sier, vet jeg ikke.

Mine ord renner i havet.

Om mine ord var gull, ville ingen eie dem.

Grevlingen gjemmer seg i ur,

Bjørnen har sitt hi i skogen.

Jeg gjemmer meg i poesi

Fra en blå brønn.

Mine lepper er varme, og ordene

Skal lyse i natten.

De leter etter den ene,

Som jeg elsker over alt på jorden.

VÅKNE

Når du våkner er vi der,

Med flagg og nyplukkede blomster.

Vi har overlevd døden,

Og er i Israel

Sammen med dansende mennesker.

Når du våkner kan du åpne ditt hjerte,

Og vite at du er der

Hele verden ble til en levende fugl.

Du kan snakke til jorden og luften,

Og kjenne at du lever.

Du kan vite at du er en av de utvalgte

Som er kommet hjem.

Når du våkner, skal alle våkne

Og hilse deg velkommen.

Du er en nellik, en lilje, en hellig ring

Som lyser i verden, og skaper glede.

Du er en engel for fred

Og evig kjærlighet, i det nye landet.

Språket blir som honning i dine ørere,
Og du kan favne dine barn.

Som ditt hjerte sår, skal det høste.

Og fredsfuglen våker til evig tid.

30.

VENN

Nå er jeg venn med havet.

Bølgene gir kraft.

Når vinden reiser,

Er jeg et annet sted.

Jeg er født ved havet,

Og nærer mine tanker på land.

Jeg er skapt av dråper

Som regnet kommer med.

Jeg er venn med tiden

Som ruller med breie hjul.

Nå skimter jeg havet

Som en ektefødt bror.

Jeg er venn med stjerner

Som lyser fred i natten.

Og restene av min drøm

Er gleden i paradis.

STØV

Om vi er støv,

Beveger vi oss som barn,

Og innvier verden

Steg for steg.

Vi har levd i eksil,

Og er innviet til å leve i frihet,

For å beskytte barnet

Som kommer med vinger.

Vi er støv og ørkensand,

Men hilser hverandre

Som gnist av et hellig bål

Ved havet.

Støv virvler i luften,

Som ord og lys.

En gang skal alle bli støv,

Og våkne igjen

Som engler.

De som tror på hans navn.

31.

LANDET

Fjellet flytter seg ikke.

Menneskene har dype røtter

Og vil bo i det elskede landet.

De dyrker sitt korn,

Og hjelper de fattige,

Så de også kan dyrke sitt korn.

De er sammen om såkornet,

Og lyser under stjernene

Som sendebud.

De er et speil av sine fedre

Og sverger troskap,

Og våker over jorden.

NATT

Natten blir som en seng.

Jeg våker i natten,

Og spaserer mellom høye hus.

Drømmene er som en mosaikk

Med tusen bilder.

Men i natten lyser den ene

Som et fyrtårn.

Og jeg hører leppene tale

Inn i mitt hjerte.

Jeg har forbindelse med Gud,

Og kjenner nærhet til landet,

Som blomstrer

Og gir håp for hele verden.

Jeg lengter i natten, og teller stjerner.

Jeg vet at et sted er du,

Som er over alt, og trøster.

Trøst mitt folk, sier Herren.

Og mitt hus skal være ditt hus

Til evig tid.

32.

LYS

Visdommen er som en lyktestolpe, en varde.

Den viser hvor veien går.

Lyset opplyser vår sjel, og gir kraft

Til å se gjennom høye fjell.

Kjærlighetens lys favner oss,

Og drar oss til seg, uten spørsmål.

Den elsker oss slik vi er.

Og vi blir forvandlet i lyset.

ORD

Ordet er ingen hemmelighet.

Det er ingen hemmelighet at jeg ser lyset,

At jeg lever i lyset,

At jeg bærer et lys i mitt hjerte,

Så alle folk kan se.

Jeg er veien, sier ordet.

Jeg følger deg fra begynnelsen

Til de evige jaktmerker, og over fjorden,

Til landet som flyter av melk og honning.

AVISENE SKRIVER

Snart er det slutt, skriver avisene.

Freden har stoppet.

Det er ikke lenge igjen.

Menneskene rir stormen.

De kjenner ravnen som biter.

Avisen egger til strid,

Og bruker blåpapir i trykken.

Ordene vandrer fra land til land

Med hån over mitt elskede folk.

Snart må himmelen svare

Med lys og kjærlighet,

Så folk over hele jorden kan våkne,

Og se at ørkenen blomstrer,

At fikentreet slår knopper.

Det er ikke lenge igjen.

33.

DEN ENE

Et sted finnes du,

Og lyset følger på din vei.

Kjærligheten forvandler et menneske,

Og gjør oss til søsken.

Der er håp i oppstandelsen,

Der er håp i den ene

Som går foran.

Lyset er alltid der

Den ene har sin bolig.

Ingen sorg kan ødelegge lyset.

Selv mørket må vike

Når lyset triumferer i landet.

Den ene er et sted.

Lengselen avtar aldri.

Den vekker meg hver morgen med sang.

Og jeg ser lyset i dine øyner.

Det er et mysterium

At vi lever hver for oss,

Og likevel er sammen i drømmer.

OPPBRUDD

Jeg ser frem til den dagen

Jeg kan gjøre oppbrudd.

Nistepakken er klar,

Sko og støvler er pakket,

Og kledning for vær og vind

Ligger ferdig i et knytte.

Jeg kan puste friere nå.

Jeg vet at det snart er oppbrudd,

Og jeg skal bestige fjellet

Med utsikt til Oljeberget.

Jeg hopper på veien,

Og er som et barn på reis.

Ordene maler i mitt indre.

Dag og natt er jeg klar

Til å åpne døren

For Israel.